Arbeidsminnet er en grunnleggende kognitiv funksjon som er nødvendig for å gjennomføre en rekke mentale aktiviteter – f.eks å lese, regne og løse problemer.

Ved hjelp av arbeidsminnet kan vi holde på og bearbejde en begrenset mengde informasjon en kort tid. Det handler altså grovt sagt om å kunne beholde informasjon i hodet i kort tid (visuospatial og auditiv korttidshukommelse) og å kunne utføre de tilhørende handlinger (de eksekutive funksjoner).Vi bruker arbeidsminnet når vi skal huske et telefonnummer eller når vi skal følge en instruksjon.Med et godt arbeidsminne kan vi lettere konsentrere oss og tåle distraksjoner.

Arbeidsminnets utvikling

Arbejdsminnet er mest i utvikling i alderen 5 til 11 år. En fireårig har en relativt uutviklet arbeidshukommelse og kan i gjennomsnitt gjengi omtrent tre tall som har blitt lest opp. En tolvåring kan i gjennomsnitt gjengi cirka seks tall, altså dobbelt så mange. I alderen 11 til 15 år skjer det litt mindre, men likevel er det en vesentlig utvikling av arbeidsminnet da også. En femtenåring nærmer seg en voksen hva arbeidsminnekapasitet angår og kan i gjennomsnitt huske cirka sju tall. Den økede arbeidsminnekapasitet i løpet av barndommen mener man beror på forbedrede basiskunnskaper, som f.eks bearbeidingshastighet og kontrollert oppmerksomhet, men også på økt anvendelse av strategier som gjentalelse og chunking.

Arbejdshukommelse:_1

Hos mennesket når arbeidsminnekapasiteten sin topp når vi er cirka 26 år og den begynner ganske kort tid etter langsomt å bli mindre. Det er likevel først omkring 60 års alderen at arbeidsminnekapasiteten blir nevneverdig dårligere. Det finnes flere teorier om hvorfor arbeidsminnet blir dårligere med alderen. En delforklaring man har kunnet identifisere, er at eldre ser ut til å ha vanskeligere ved å forhindre irrelevant informasjon fra langtidsminnet i å bli aktivert når de skal løse en arbeidsminnekrevende oppgave. For de aller fleste blir det lavere arbeidsminnet som følger med alderen ikke noe større problem fordi man gjennom livet lærer seg forskjellige strategier som betyr at hukommelsen i de fleste tilfelle rekker til. Eventuelle hull i arbeidsminne-evnen kan likevel bli synlige og ved en forandring ved f.eks skifte av miljø, hvor man ikke lenger kan bruke informasjon fra langtidshukommelsen som støtte i samme utstrekning.

 

Undersøkelser om arbeidsminnetrening

 

Resultater fra undersøkelser  peker på at hjernens plastisitet, dvs. foranderlighet og tilpasningsevne, samt effekten av kognitiv trening er større enn man tidligere har trodd. Det tidligere dominerende synspunktet hos de fleste forskere har været at kognitiv trening kun fører til forbedrede evner for den spesifikke oppgaven man trener, og kun i den tiden man trener den spesifikke oppgaven. I de siste årene er det likevel flere forskjellige typer trening som involverer arbeidsminnet som har vist seg å ha overføringsverdi, dvs. effekt på andre oppgaver enn de trenede. Det er aktive diskusjoner om dette i forskningsmiljøer. Etter arbeidsminnetrening har man for eksempel sett forbedringer i problemløsningsevne og matematisk evne. Langtidseffektene av arbeidsminnetrening finnes det fortsatt relativt lite forskning om, selv om det er funnet effekter av treningen helt opp til et og et halvt år etter avsluttet trening.

Arbejdshukommelse_2

”Riktig motstand”

 

I en randomisert kontrollert undersøkelse av Torkel Klingberg m.fl. fra Karolinska institutt(2005) så de på effektene av arbeidsminnetrening for barn på 7-12 år med ADHD. Barn i både behandlings- og kontrollgruppa trente ca. 40 minutter om dagen, 5 dager i uka i til sammen 5 uker. I behandlingsgruppa tilpasses arbeidsminneøvelsenes vanskelighetsgrad automatisk etter barnets prestasjon, mens kontrollgruppa gjennomførte arbeidsminnøvelsene med en konstant lav vanskelighetsgrad.

Undersøkelsen viste at behandlingsgruppa forbedret sine resultater signifikant sammenliknet med kontrollgruppa i test som måler visuell og verbal arbeidsminne, feedback-hemning samt problemløsningsevne. Et meget interessant funn i denne undersøkelsen var at man tydelig kunne påvise viktigheten av at vanskelighetsgraden tilpasses for at treningen skal ha effekt. Vi kan, veldig forenklet, sammenligne med treningen av musklene våre . Hvis vi styrketrener med henblikk på å få større biceps og bli sterkere i armene, er det ikke tilstrekkelig at vi bare bruker en maskin som involverer biceps og at vi gjør det regelmessig. Det kreves også at vi bruker riktig vekt og at vi gradvis øker motstanden/vekten hvis vi vil at musklene skal fortsette å vokse.

”Riktigt verktøy”

I en undersøkelse av Lisa Thorell m.fl. (2009) sammenliknet man inhibisjonstrening (øvelser til å minske impulsivitet) med arbeidsminnetrening for førskolebarn som var 4-5 år. Inhibisjonstreningen besto av flere typer øvelser. I to av øvelsene var oppgaven å gi et svar på en bestemt type stimuli (frukter) og å avholde seg fra å gi et svar når andre typer stimuli som f.eks dyr ble presentert. I ytterligere to øvelser var oppgaven å så raskt som mulig å gi et svar når en frukt ble vist, men ikke hvis et stoppsignal ble vist umiddelbart etterpå. I den siste øvelsen vistes et antall piler på en rekke og barnas oppgave var å trykke på den pilen på tastaturet som svarte til retningen på den pilen som ble presentert i midten. I begge gruppene ble vanskelighetsgraden på øvelsene tilpasset etter barnas prestasjon og barna trente omtrent like lenge. Resultatene viste at arbeidsminnetrening førte til forbedring i arbeidsminnetester (selv verbale som  ikke var trent) samt på oppmerksomhet. Man så ingen forbedring som følge av inhibisjonstrening. Hvis vi går tilbake til sammenlikningen med at vi styrketrener, så viste denne undersøkelsen at det ikke bare handler om å trene over en viss tid og med riktig vekt, men at det også skal være med maskiner som involverer de riktige musklene hvis vi vil ha effekt.

Arbejdshukommelse_3

”Tilstrekkelig med tid”

 

En undersøkelse fra 2009 ledet av den sveitsiske forsker Susanne Jaeggi, viste at arbeidsminnetrening kan forbedre voksnes prestasjoner i intelligenstester. Av undersøkelsen fremgår det også at deltakernes forbedringer i intelligenstester ser ut til å være doseavhengig dvs. at flere dages (19 dager) arbeidsminnetrening ga større forbedring på intelligenstest enn få (8 dager). Hvis vi vender tilbage til sammenligningen med at vi styrketrener ennå en gang, så viste denne undersøkelsen at det ikke kun handler om å bruke korrekt maskin og korrekt vekt, men at man også skulle trene tilstrekkelig mange ganger for å få et så godt resultat som mulig.

Arbejdshukommelse_4

Virkning på leseferdigheter

I en undersøkelse fra 2010 undersøkelse fra 2010 undersøkte Karin Dahlin virkningene av arbeidsminnetrening hos barn med behov for ekstra støtte på skolen. Barna som deltok i undersøkelsen var 9-12 år gamle og hadde ut over behov for ekstra støtte, også oppmerksomhetsvanskeligheter, enten diagnostisert eller vurdert av lærer eller skolepsykolog. Barna ble inndelt i to grupper – en passiv kontrollgruppe som fikk ekstra støtte, men ingen ytterligere innsatser, og en forsøksgruppe som gjennomførte fem ukers intensiv arbeidsminnetrening. Forsøksgruppen ble testet tre ganger (før trening, etter trening og 6-7 måneder etter trening) i kognitive ferdigheter (bl.a. arbeidsminne) og i forskjellige aspekter av leseferdighet.

Undersøkelsen viste at arbeidsminnet ble styrket som følge av treningen, men også at barna i treningsgruppen forbedret sine resultater på test av leseforståelse. Leseforståelsen var bedre sammenliknet med kontrollgruppen både umiddelbart etter treningen og et halvt år senere. Det svarte til de hypotesene  som lå til grunn for undersøkelser hvor man gikk ut fra at en sterk arbeidshukommelse ville føre til økt leseforståelse.

I en undersøkelse som ble publisert i 2011, undersøkte Sandra Loosli, Martin Buschkuel, Walter Perrig & Susanne Jaeggi virkningene av arbeidsminnetrening på leseferdigheter hos normalt utviklede barn. Alle barna som deltok i undersøkelsen gikk i 3. eller 4. klasse og var mellom 9 og 11 år gamle. Deltakerne ble inndelt i en treningsgruppe som gjennomførte en intensiv periode med arbeidsminnetrening og en passiv kontrollgruppe som ikke gjennomførte noen trening. Samtlige barn ble testet for leseferdigheter  3-4 dager før træningen begynte, og 3-4 dager etter at treningen ble avsluttet. Tre forskjellige leseferdigheter ble testet: lesing av nonsensord, lesing av ord og lesing av sammenhengende tekst.

Resultaterne viste at de barna som gjennomførte arbeidsminnetreningen forbedret resultatene sine først og fremst i lesing av ord og lesing av sammenhengende tekst, sammenlignet med barna i kontrollgruppen. Denne undersøkelsen ga ytterligere støtte til at arbeidsminnetrening kan ha en positiv innvirkning på forskjellige aspekter av lesing.

> Tilbake til hovedsiden for Minnelek Flex

 

Slik foregår treningen

Programmet inneholder ulike treningsprogram og det grafiske uttrykket er forskjellig hvis programmet skal brukes av et barn på 7 år eller litt eldre barn, unge og voksne.

Postadresse:

Vitec MV
Pb 545 Sentrum
0105 OSLO

Besøksadresse:

Biskop Gunnerusgate 14A
0185 OSLO

Se kart

 

(Postgirobygget, 12. etg)

Hovednummer:  46 85 99 60

mail: firmapost.mv@vitecsoftware.com